SALAR DE UYUNI – DAG 3

image

image
Uyuni train cemetery ligger 3 km utenfor Uyuni. Jernbanelinjene ble bygget av briter i tidsrommet 1888-1892. Da mineralmarkedet kollapset i 1940 ble hele togsett forlatt i Uyuni. I dag er denne kirkegården av rustne damplokomotiv en stor turistattraksjon. Mye er plukket fra hverandre da det ligger helt åpent. Man snakker om at det kanskje skal gjøres om til et Museum. Da bør de kanskje skynde seg før alt er ødelagt og borte.

image

image

image
Salar de Uyuni 3650moh er verdens største saltinnsjø 10582 km2 her snakker man om 10 milliarder tonn salt. 25 tonn salt blir utvunnet herifra hvert år. For 40000 år siden var dette en forhistorisk innsjø som tørket ut og etterlot seg denne enorme store og jevne saltflaten.

image
UYUNI Ble grunnlagt i 1890 som et viktig handelssted og inngangsporten for frakt av mineraler til kysten gjennom Chile. Byen har i dag ca 11000 innbygere
Fra slutten av 1900 tallet frem til i dag, har Uyuni vært et viktig transportknutepunkt for tog. 4 jernbanelinjer går til Uyuni, fra La Paz via Oruro, Calama (Chile) Potosi og Villazon ved den argentinske grensen. Byen har også en liten flyplass og er en viktig militærbase. To andre viktige inntektskilder for byen er gruvedrift og turisme. 60000 turister besøker byen hvert år for å oppleve en av Bolivias største turistattraksjon, Salar de Uyuni.

Nå har dagen kommet for at vi skal besøke det som gjorde at vi valgte å ta denne ekspedisjonen, Salar de Uyuni – saltsjøen.
Vi stod opp med sola kl. O530, Grethe rakk å få knipset noen bilder av soloppgangen før frokosten og kl 07 var vi klare for avgang. Det tok kun en times tid med et par stopp hvor vi først måtte hjelpe noen som hadde punktert, så noen som hadde gått tomme for bensin før vi kom frem til Uyuni train cemetery som ligger 3 km utenfor byen Uyuni.
Midt ute i ingenmannsland står det plutselig en hel haug med gamle rustne tog. Noen kreative mennesker har vært her før oss. Togene er som det meste annet i Sør Amerika fulle av grafitti og tags. Noen har også lekt seg med sveiseapparatet, lagd husker og annen kunst av tog deler.
Sjåføren skulle ta oss til salt fabrikken. Mulig det var en fabrikk der vi stoppet men vi så ingen, kun boder med salg av suvenirer. De må jo også tjene penger 😉 Nå skulle vi ønske vi hadde litt ekstra plass i bagasjen, men der er det ikke plass til en ekstra g-streng engang.
Så var vi klare for Salar de Uyuni. WOW! Salt så langt øye kunne se. Merkelig syn men for oss som har vinter og sne hjemme så har vi jo sett et hvitt hav før. Opplevelsen var nok større for gutta fra Australia. Vi kjørte til et tidligere salt hotel som nå faller fra hverandre og gjøres om til museum. Hit drar alle så saltet her var rimelig brunt, men å finne en uberørt kritthvit plass for oss selv var ikke vanskelig på denne enorme innsjøen. Som dere ser fikk vi lekt oss litt også, morsomt var det i allefall.
Om du skal dra hit en gang, noe vi anbefaler på det sterkeste så klin deg selv inn med solkrem. Vi hadde gudskjelov litt farge fra før av og bruker kun solfaktor 50, men ALLE andre som var der ute ble brent og så ut som rosa griser.
Så var det tid for avskjed. Vi dro inn til Uyuni hvor alle fant sine busselskaper for å fortsette ferden videre ut på nye eventyr.
Vi rakk en liten gå tur i byen og en lokal øl før vi satte oss på nattbussen til La Paz.
Her stod det ikke på servicen på bussen. Nedleggbart sete, pute, teppe, varm mat, kaffe og juice, det det stod på var asfalterte veier.

Tusen takk Atacama ørkenen, du er vakker

 

EN FARGERIK ØRKEN – DAG 2

image

Laguna Colorada ”den røde lagune” får sin fine farge av røde alger. Den inneholder også mineralet borax som farger deler av lagunen hvit. Denne lagunen er hjemmet til flere tusen flamingoer som får sin fine rosa farge av nettopp de røde algene. Du finner 3 typer flamingoer i denne innsjøen, Jamese´s flamingoer som det er flest av men også Andean flamingoer som er av de sjeldneste i verden og Chilean flamingoer.

image

Rock Tree er en vulkansk sten som er formet som et tre av sand og vind som kan komme opp i 120 km/h. Stenen ligger i Siloli ørkenen 4000 moh. I hele dette området finner du mange ulike stenformasjoner. En liten del er synlig over sanddynene mens størsteparten fremdeles ligger gjemt i ørkenen.

image

Laguna Negra har sitt navn av den blå sorte fargen.

image

Condor Rock som ligger i ”The valley of rock” er vulkanske sten. Denne spesielle stenen har sitt navn etter fuglen condor. I hele denne dalen er det tett i tett med slike stenformasjoner, her er det bare å bruke fantasien.

Frokost klokka 0700, som dere har skjønt har vi ikke hatt verdens beste nattesøvn men sola skinner og nye opplevelser venter så det er bare å pakke bilen å komme seg avgårde. Gutta har også kommet seg så stemningen i bilen er upåklagelig bra.
Dagens første stopp er Laguna Colorada, som er en kjempe stor innsjø hvor det bor mellom 3000 – 5000 flamingoer. For en start på dagen. Å sitte ved sjøkanten i fullstendig stillhet, se på flere tusen flamingoer lete etter mat mens sola varmer opp de forfrosne kroppene våre…. det var spesielt. Deretter var det noen timer kjøring i ørkenen, stoppen ved noen flere laguner som vi ikke husker navnet på, begynner nå å bli blaserte og disse var ikke like storslagne. Vi kjørte inn i Desert of Siloli og kom til store vulkanstener deriblant en sten som har blitt veldig kjent fordi den ligner på et tre derav navnet Rocktree. Gudskjelov er alle i vår bil skjønt enige om at det er begrenset hvor lenge en kan stirre på en sten. Stakkars Ronald ble litt stresset av at vi var vel raske ved noen av serverdighetene. Det var mange par i de andre bilene og de skulle jo holde hverandre i hånden, se hverandre dypt inn i øynene og kysse litt ved hver sten og innsjø vi møtte på. Det er det som er kipt med store grupper, en må alltid vente.
Ny innsjø og tid for lunsj. Det var faktisk veldig god mat på hele turen. Her fant vi en stor stjerneformasjon i fjellet med Dart Vader i midten. Ingen andre en oss så ham, gjør du?
Laguna Negra var neste stopp. En liten innsjø med blåsort vann, her var det også noen morsomme mosekledde stener, har ikke sett grønt på flere dager.
Siste attraksjon for dagen var når vi kom til the Valley of Rocks, et stor område med store vulkan stener. Der var det en spesiell sten som lignet på en hodeløs Condor. Vi fant mye annet morsomt i de andre stenene langs veien bl.a. en skilpadde med kaps som lå på ryggen 🙂 Fantasien gikk på høygir.
Dagen var over og vi dro til den lille byen San Juan. Nå snakker vi om attraksjon, sjekk ut stedet vi bodde på. Ser og er delvis falleferdig, selv om de mente at det er under oppbygging. Nå skulle vi endelig få oss en dusj og vannet var så kaldt at vi fikk brain freeze. Den gjorde oss i alle fall våken og opplagt nok til å ta oss en runde rundt i byen før middag. Bitteliten by hvor det bygges i hver en gate, her skal det satses på turisme.
Til middag fikk vi lama og det var fantastisk godt, med et glass rødvin ved siden av var vi alle nede for telling og i seng kl 21.

Klem fra to som lurer på om de begynner å bli litt voksne 😉

SMAKEBIT AV VÅR STORSLAGNE PLANET – DAG 1

image
Laguna Blanca ligger 4350 moh, den karaktistiske hvitfargen på vannet som ga sjøen sitt navn er forårsaket den høye mengden av mineraler.

image
Laguna Verde ”grønn innsjø” som har fått sitt navn fordi den rett og slett er grønn.
Når det er helt rolig vann ser den ut som en hvilken som helst annen blank innsjø, men når det blåser opp blander mineralene seg og vannet blir grønt. Vi fikk oppleve denne forvandlingen som bare tok noen minutter og det var vakkert.

image
Salvador Dalí Desert dette utrolig vakre månelandskapet ligger ca. 4000 moh. Landskapet ligner på de surrealistiske maleriene av Salvador Dalí.

image
Termal Water Pool Takket være det store antallet vulkaner har sørvest Bolivia ulike varme kilder/termalbad. Vi besøkte en av de men mangel på bikini og håndkle lett tilgjengelig gjorde at det ble ingen dukkert på oss.

image
Sol De Manana Geyser betyr ”morgen sol” på spansk. Dette geothermale området ligger ca 5000 moh. Her er det intens vulkansk aktivitet, boblende gjørmehull samt damp som går flere meter opp i luften.

Endelig er vi ute på ekspedisjon igjen. Kl 0730 stod vi klappet og klare for avgang, manjana manjana kl 0830 kom de og hentet oss.
Vi ble busset ut av Chile til grenseovergangen til Bolivia. Det må være en av verdens minste og kjappeste grenseoverganger og godt var det for den ligger på 4200 moh og det var iskaldt.
Der fikk vi frokost og ble satt i grupper på 6 stk som skulle være med i hver bil. Vi havnet sammen med 4 unge gutter og var veldig fornøyd med det. 2 australske fettere Race og Jamie og 2 kamerater fra New York, Kevin (som var den eneste som snakket spansk, og ble oversetteren vår) og kompisen hans Brooklyn. Må ikke glemme vår sjåfør Ronald, illeluktende men utrolig søt og hyggelig.
Første stopp var Laguna Blanca som tok pusten fra oss. Den klareste og blankeste innsjøen hvor majestetiske fjell stod og speilet seg rundt.
Neste stopp var Laguna Verde, vi var småskuffet nå vi kom frem til en nesten helt vanlig innsjø. Plutselig begynte det å blåse opp og innsjøen forvandlet seg til den nydligste turkisgrønne sjøen på bare minutter. En blir helt satt ut av slike naturopplevelser.
Videre kjørte vi gjennom store ørkensletter og forbi store fjellkjeder. Selv om det er goldt og ikke et tre å se var naturen vanvittig fargerik, den varierte i flere hundre bruntoner. Vi stoppet i Salvador Dalí ørkenen, sjåføren mente at det var her Salvador Dalí var for å hente inspirasjon. Hvor sant det er vet vi ikke men at landskapet ligner på hans malerier kan vi skrive under på.
Neste stopp var Termal Water Pool, en av de varme kildene en kan bade i. Da bikini og håndkle lå i storbagen på biltaket ble det ikke noe bading på oss, ikke fristet det så mye heller i kulda. Vi benyttet anledningen til toalett besøk og innkjøp av snacks.
Dagens siste stopp var Sol de Manana Geysir. Utrolig at det 5000 moh kan sprute varmt vann opp av jorda. Som alltid på slike steder stinker det av svovel, men landskapet får deg til å glemme lukta. Denne geysiren er meget aktiv og mange har fått seg små og store brannskader her, så en bør passe seg for å gå altfor nært.
I 1630 tiden kom vi frem til nattens camp som lå i nærheten av Laguna Colorada. Endelig fikk vi oss mat og en hvil. De fleste slet med hodepine av høyden. Flere prøvde seg på å gå tur, noe de fort ga opp. Når en er i et så “stort” landskap blir avstandsbedømmelsen fullstendig fraværende.
Vi var i det gutta på rommet kalte urettferdig god form, så kvelden benyttet vi til å se på en stjernehimmel som ikke kan beskrives men må oppleves.
Natta ble et kapittel for seg, 4 syke gutter som ikke kom seg opp av senga. Jamie fra Australia var så høydesyk at han kastet opp, fikk feber og lå og jamret hele natta. Anne Mette sine forkjølelse piller gjorde nytta si men bi virkningen var flatus, så på rom med 4 gutter måtte hun ut minst en gang i timen for å utligne trykket.

Klem fra to selverklærte fjellgeiter

SAN PEDRO DE ATACAMA

image
18 døgn i Andesfjellene i vente.

Nå har vi kommet oss opp i høyden. San Pedro de Atacama er inngangsporten til en av de største og tørreste ørkenene i verden den Atacama ørkenen.
Det var litt av en kontrast å komme fra solfylte kysten, til 2400 moh, kaldt, regn, mørkt, ingen asfalt bare gjørmete veier. Det var stor lykke og luksus når hostel eieren stod og ventet på oss på bussholdeplassen og fikk oss trygt i hus kl 0030. Sjokket var like stort neste morgen når vi spankulerte ut for å få oss noe mat, sola skinte og det yret av folk, det viste seg at vi bodde midt i hovedgata.
San Pedro er en av Chiles tre mest populære reisemål sammen med Torres del Paine og Påskeøya. Her kommer både chilenske og internasjonale turister tilreisende. Byen brukes som et springbrett til de fantastiske landskapene som ligger rundt. Vi hadde to dager i byen før vi skulle ut på en tredagers ekspedisjon fra San Pedro til Uyuni.
Anne Mette arvet Grethe sin forkjølelse, feber, tett som et bankhvelv og verkende kropp som ikke er det opptilmale når en skal være på gjennomsnittlig 4000 meters høyde. Fant noen piller hun hadde fått av legen som skulle fjerne bakterier i kroppen og de gjorde jobben sin. Dagene brukte vi til å venne oss til høyden. En blir fryktelig fort sliten av å være så høyt oppe, så vi tasset rundt i gatene, nøyt naturen og roet reka i bakgården til hostellet mellom klesvask og frukt. Om kveldene var det show og underholdning i gatene, sjonglering på høyt nivå av alle slagere.
San Pedro er en forholdsvis trygg by med veldig lite kriminalitet en må bare passe seg for lommetyver.

Klem fra eksedisjons klar oss

TALTAL

image
Taltal, en søvnig liten landsby hvor man får søndagsfølelsen uansett dag.

Landsbyen har 11000 innbyggere men det føltes som det kun var 110. Roligere landsby skal du lete lenge etter, så bedagelig at alt stengte til siesta og da mener vi alt. Da var det ikke mulig å få seg en matbit verken på restauranter eller matbutikker i dette tidsrommet.
Tatal er en gammel havneby for frakt av nitrater også kaldt ”white gold”. I glansperidoden fra ca 1830-1930 lå det 100vis av seilskuter i havnen og historiske hus som Alhambra Theatre, Augusto Capdeville Museum, Railroad houses og Plaza Hotell ble bygget. Disse er i dag restaurert og er på Chiles kulturelle bevaringsliste.
Vi kom dit uten å ha planlagt noe selv ikke et sted å bo. Fikk booket oss inn på Hosteria Taltal som ligger ved stranden, synd stranden var så full av steiner at vi ikke kunne bruke den til annet enn litt trening, dvs. kaste stein. Utsikten fra rommet vårt derimot var helt spektakulært og det er lenge siden vi har kunnet sovne til bølgesus. En finere strand lå 5 km utenfor byen så vi tuslet oss en tur dit, er man litt latere kan en ta minibuss også kaldt ”Micro” for en billig penge.
Blomsten Hibiscus i mange varianter og farger lyser opp i bybildet og er en sterk kontrast til grå fjellene som omringer byen. Denne planten vokser normalt i varme og tropiske områder, varmt er det her men tropisk kan en ikke akkurat kalle denne ørkenen så de har litt av en jobb når det gjelder vanning.
Ønsker en lett tilgang til vulkaner, saltørken, strand og fjell og i tillegg være litt for deg selv så kan Taltal anbefales. Her kryr det ikke av turister og vi elsket det.

Klem fra Grethe og Anne Mette

NÅ SNAKKER VI FRISØRSENTER

Må bare ta med denne lille filmbiten fra Valparaiso. Jeg trodde de ikke hadde frisørsalonger her, helt til vi gikk inn på et kjøpesenter og det viste seg at det var et senter med kun frisørsalonger. Ved kjapp telling kom jeg til 62 salonger, men det var flere. Utrolig fasinerende, har aldri sett noe lignende 😉

Klem Anne Mette

VALPARAISO – A PIECE OF ART

image
Vi elsket denne fargerike byen, full av kunst.

Endelig siktet vi mot havet, nå trengte vi sjø og strand etter alle storbyen vi har besøkt i det siste og kom til denne perfekte byen. Det tok kun 2 timer med buss fra Santiago. Vi som er blitt vant til lange bussturer hadde så vidt fått satt oss til rett, plugget inn Tussvik&Tønne på øret før vi var fremme.
Valparaiso er en av Chiles viktigste havnebyer med ca. 300 000 innbyggere. Byen har et godt bevart historisk sentrum fra kolonitiden som står på UNESCOs verdensarvliste.
Byen er viden kjent for sin bohemske stil og fargerike hus. Den ligger inne i en bukt og består av ca. 45 topper og har i dag 16 fungerende taubaner. Disse blir flittig brukt av både fastboende og turister og koster kun 1 kr. Bakkene er super bratte med fargerike hus fulle av veggmaling, graffiti og tagging. Vi brukte 2 hele dager på å vandre opp og ned i disse gatene og vi rakk bare 3 topper. Fantastisk stemning, kunstnere av forskjellig art på hvert et hjørne, hyggelige cafeer, koselige restauranter og barer, kameraet gikk varmt for å si det mildt.
Her var det også lett å komme igang med treningen igjen. Fin strandpromenade å løpe på, og egen utendørs treningspark hvor en kan trene mens en ser sjøløvene kose seg i sola.
Byen har også 2 små bystrender hvor vi fikk frisket opp på brunfargen. Formiddagens hadde vi for selv og utpå ettermiddagen kom de lokale og installerte seg med hele familien, bikkja og telt, fantastisk!
Ellers så hadde denne byen en sjarm som falt godt i vårt hjerte. Gatas sjefer var løshundene, som blir veldig godt tatt vare på. Morsomt å observere hvordan de har sine egne territorium, jagde bort tiggere og dårlige musikanter fra parkene sine. Møtte utenfor slakteren til faste tider for middag. Tror dessverre at disse hundene har det bedre enn endel av byhunden hjemme. Vi fikk vår egen kompis som vi kalte Boris, han fulgte oss hjem om kveldene.
Vi bodde på et merkelig, morsomt og hjemmekoselig hostel Rihno Marino, midt i byen som var familie drevet. Spansken vår fikk kjørt seg 😀 det er veldig morsomt hva en kan få til med bittelitt spansk og mye kroppsspråk.
Drar nå langs kysten nordover.

Klem Anne Mette & Grethe

SANTIAGO

image
Da skjedde det, vi ble rana!

Vi var veldig forberedt på at dette kom til å skje før vi dro, og har derfor holdt garden oppe hele veien. Lagd våre egne regler underveis for å styre unna “værstingene” og klart det så langt. Står ikke på de som har prøvd seg. Så for å gjør historien kort, vi slakket på garden: Når vi kom til Santiago, fikk vi lempet inn våre nå 6 kollie i en taxi, så når en kompis av sjåføren hoppet inn orket vi ikke lage noe styr. JA, vi vet at vi ikke skal kjøre med 2 stk. Men nå skjedde det! De kjørte, blide og hyggelige, helt de plutselig stoppet. Sjåføren spratt ut, lempet ut bagasjen fra bagasjerommet for så å dra Grethe ut av baksetet. Kompisen snappet pengene ut av hånda til Anne Mette og gikk ut av bilen hvor Anne Mette fulgte etter og på et nano sekund satt de i bilen igjen og spant avgårde.Vi snakker om at det hele tok 40 sekunder…. der stod vi, 2000 kroner fattigere, arr på sjela og ante ikke hvor vi var. Anne Mette var så sint at det dugget på øyeeplet mens Grethe lokalisere at vi tross alt bor rett nede i gata. Have to love her!

Vi hadde kun to dager i Santiago og med en aldri så listen bi smak i munnen så brukte vi dagene på å være fysisk aktive. Klatret oss opp på byens høyde, trente, spiste god mat og roet på hostellet. Nå går turen videre til Valparaiso 🙂

Klem fra to med garden oppe

ARGENTINA – CHILE, PÅ VEI OVER

image
Trollstigen i Andnesfjellene

Busstur over Andnesfjellene var mye mer spennende enn den vi hadde igjennom Argentina. Bussturen tok rundt 8 timer inkl. grenseovergangen. Fantastiske fjell, og her kjære nordmenn, her snakker vi rasfare! Disse fjellene på mange tusen meter høyde er mer eller mindre lagd av grus og kampsteiner. OK…..litt overdrevet, men veien ned fra fjellet lignet på trollstigen og her var ca. 50 mann heltidsansatte kun for å rydde og vedlikeholde veiene etter rasene.

Grethe & Anne Mette

FIN PÅ VIN I MENDOZA

image
“On the road again” og denne gangen på vei til Chile med en pitstop i Mendoza.

Vi elsker bussturer og lange distanser tar vi som regel nattestid. Siden vi nå skulle kjøre på tvers av hele Argentina ønsket vi å få med oss mest mulig av naturen, så buss med avgang kl. 0800 ble bestilt. Danmark er barnematen i forhold til dette flate landskapet. Her var det ingenting å henge øynene på, det var tørt og flatt kun avbrutt av flokker med kyr, kunne nok tatt nattbussen isteden.
Mendoza som ligger øst for Andesfjellene er et populært utgangspunkt for turister som elsker friluftsaktiviteter som rafting, crosskjøring (med og uten motor), fjellturer og ridning. Det er her en drar når man skal besøke Sør Amerikas største fjell Aconcagua. Det hoppet vi over og benyttet oss av de andre store inntektskildene: vin og oliven (fjellene skal vi besøke senere).
Mendoza er sentrum for Argentinas vinindustri og blant de 9 store i verden når vi snakker om anerkjennelse og god vin. En organisert tur til byens vingårder er perfekt både for litt vinopplæring og sightseeing. Veiene til vingårdene er dekt av nydelige aleér. Trærne ble plantet for å gi skygge når druene skulle fraktes fra vinrankene og tilbake til vingårdene da de ikke tåler temeraturer over 37 grader. Mange av gatene i Mendoza har også disse aleéne som gir en deilig skygge for ørkensolen.
Midt i byen finner du et enormt parkanlegg, Parque General San Martin som har Zoo, små innsjøer, tennisbaner, lekeparker, idrettsanlegg og milevis med gater på kryss og tvers. Vi leide sykler og fikk litt startproblemer da Anne Mette sin sykkel hadde litt kranglete gir, men det var verdt det når vi endelig kom opp til utkikksposten. Her kunne vi se Andesfjellene som vi snart skulle krysse på vår vei til Chile.

Grethe og Anne Mette