MACHU PICCHU

image
Nå skal det skje! Kl 0300 ble vi vekket, ikke vi da selvfølgelig, vi var oppe en time før alle andre. Har da morgenrutiner vi liker å få unnagjort 😀
Det er mange grupper som skal opp til Machu Picchu samtidig og det er om å gjøre å komme først opp til Sun Gate, få best plassering for å se Machu Picchu åpenbare seg i soloppgangen.

Den siste stien opp åpner de først kl 0600, så vi ble sittende i kulda, fulle av spenning å vente noen timer. Det var selvfølgelig en gruppe som hadde kommet seg til porten før oss, så når stien endelig åpnet ble det kappløp opp siste rest av Inka stien.
Når vi stod på Sun Gate, svette, uten pust, vonde knær, støle muskler og et skydekke tett som en brent Grandiosa så vi så verken soloppgangen eller Machu Picchu men vi følte at vi hadde vunnet og alt strevet var virkelig verdt det!

Derfra og ned til ruinene var en liten rusletur, og for hvert steg vi tok nedover forsvant skyene oppover. Det var virkelig et hellig øyeblikk når skyene forsvant og sola skinte over Machu Picchu!
Vi fikk en omvisning av byen med forklaring på hva som har vært i de forskjellige bygningene og byggestilene på de, alt etter hvor hellige de var. Så hadde vi noen timer for oss selv til å studere, ta bilder, meditere eller hva en måtte ønske.

Fra Machu Picchu tok vi buss ned til Aguas Caliente, en liten by nede ved elva. Fikk oss en lunch før vi tok toget tilbake til Ollantaytambo og buss derifra til Cusco.

Om du ikke har tatt denne turen, gjør det. Gå Inka Trailen.
Om vi kommer til å gjøre det igjen? Ja, gjerne det.
Hva vi skal gjøre annerledes?
Da skal vi gå motsatt årstid, for å oppleve naturen også under den tørre årstiden.
Vi skal være en del av den bakerste troppen, få med oss mer av naturen og se flere enn en type orkide.

Machu Picchu ”det gamle fjellet” også kjent som Inkaenes tapte by ble bygget rundt 1440. Byen ble forlatt da spanjolene erobret Peru og de oppdaget aldri denne byen. Den var selvsagt kjent for de lokale bøndene i området men ble først kjent for omverdenen i 1911 da den amerikanske historikeren Hiram Bingham ble ført dit av en liten lokal gutt. Dette var ikke en vanlig bebodd landsby men et feriested for de med høyest status i Inkasamfunnet. Man mener at det på det meste bodde ca. 750 mennesker der. Området består av over 200 bygg hvor det meste er bygget uten mørtel og hvor gigantiske steiner er tilpasset med millimeters presisjon.

Machu Picchu står på UNESCOs liste over verdensarven. UNESCO er bekymret for utviklingen og slitasjen på Machu Picchu. I 2011 besøkte over 1 million denne byen.
Nå slippes det daglig inn 500 vandrere på stien inkludert portere og guider. Til enhver tid befinner det seg da 2000 mennesker på vandring mot Machu Picchu via de gamle Inka stiene.
I februar er stien helt stengt for turister for å begrense slitasjen, derfor var vi ”The Last Inka Warriors” for 2014.
Tidligere ble det gjort større ødeleggelser av egoistiske turister som bla. tok med seg steiner hjem som suvenir. En rekke vakter med en kraftig fløyte passer i dag på at vi ikke tråkker på ruinene og mye er sperret av.
I februar 2010 opplevde Machu Picchu enorme nedbørsmengder og byen og stiene ble oversvømte som også medførte en rekke jordskred og ulykker. Denne oppryddingen pågikk fremdeles når vi var der.

Klem fra Last Inka Warriors 2014

This entry was posted in Reise.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *