PÅ VEI TIL MACHU PICCHU OVER SKYENE

image

Nest siste dag og vi våknet til strålende sol. Vi kunne skimte stien som snodde seg oppover fjellsiden. Det var bare å syke seg opp for nok en hard økt, ikke lett når stigningen startet 50 m utenfor leirplassen. Når premien er den mest fantastiske utsikten du kan tenke deg på 3998 moh og over skyene så glemmer man fort slitet.

Så bar det nedover like bratt som oppover. På veien hadde vi en frivillig klatring opp til nok en Inka ruin. Klatringen besto av 100 trappetrinn noe som ble rene barnematen etter de andre stigningene vi hadde hatt på vår vei. Turen fortsatte gjennom regnskoger og Inka tunneler og så kom regnet. Våte og kalde kom vi til slutt frem til lunchplassen 3700 moh. Porterne hadde som vanlig rukket å springe forbi oss. Teltet var på plass og varm drikke og nok en fantastisk lunch sto klar. På toppen av det hele hadde de en overraskelse til, vi fikk nemlig hjemmelaget kake til dessert.

Heldigvis hadde det stoppet å regne innen vi skulle fortsette ferden men utsikten over Urubamba dalen fikk vi da ikke med oss. Her var det bare skyer så langt øyet kunne se.
Vår tur var i regntiden så vi var forberedt på mye regn og gjørmete stier men slik ble det heldigvis ikke. Når skyene lå langt nedover fjellene kunne man heller iakta den fine floraen. Vi hadde hørt at det skulle finnes ca 200 forskjellige orkideer langs stien og vi fikk iallefall med oss 1.

Da vi kom til Phuyupatamarka ”byen over skyene” hadde solen kommet og vi kunne se det første glimtet mot Machu Picchu. Det er utrolig hva noen prioriterer å ha med i sin dagsekk men tro det eller ei en av de hadde bært med seg flere flasker øl. I tillegg delte han gladelig med alle oss andre og det smakte godt 🙂 Her senket det seg en deilig ro mens vi stod over små skyer og så utover dalen og ned mot vår siste leirplass. Teltleiren hvor det krydde av edderkopper og andre ekle kryp og her skulle vi tilbringe vår siste natt sammen. De fleste orket ikke å dusje i iskaldt fjellvann men kaldt vann og ekle kryp skremte ikke oss. Gjennom små ukontrollert hyl fikk vi en forfriskende dusj før middag og sengetid.

Klem fra Grethe og Anne Mette

This entry was posted in Reise.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *