2 SPRETTROMPER PÅ VEI TIL MACHU PICCHU

image
Dag 2 viste seg å være den tøffeste dagen. Her gikk det en vei og det var oppover, opp til turens høyste punkt 4215 moh. Dette stedet heter Warmi Warñusqa som betyr Dead Woman’s Pass fordi det ligner på en liggende kvinne.

Litt mørbanket våknet vi til frokost. Her er det bare å fylle på med energi for å komme seg igjennom dagen.
Vi holdt oss ca. midt i gruppa. Det var deilig at alle kunne gå i sitt eget tempo. Elias lå i front med ungdommen som raste som okser oppover stien, vi hadde virkelig ikke kjangs til å henge på. Edson var bakerst med de som skulle ta bilde av alle orkideene og andre finurlige naturbilder.
Vi kom oss opp til toppen 2 1/2 time før skjemaet, veldig fornøyd med det. Kan kanskje ikke skryte på oss sprettromper, men at den løftet seg 4 etg. denne dagen er det ingen tvil om.

På toppen bygde vi vår egen lille varde med stener vi hadde tatt med oss fra dagen 1. Vi hadde et fint øyeblikk hvor vi reflekterte over hvor vi var, hva vi har utført og la igjen “gammel grums” i stenene våre der oppe.

Etter å ha blodslitetet oss oppover var det like bratt nedover igjen. Selvfølgelig er det letter å gå ned, men med slitne frisørknær og utslitte treningsknær foretrekker vi oppoverbakker.
På nattens leirplass hadde vi både lunsj og middag og siden vi hadde så god tid og det å gå seg en tur ikke var et alternativ fant vi ut at en dusj var på sin plass. Altså det vannet hadde fryst om det var en grad kaldere.
Natta ble også bedre når vi har lært at bagasjen skal ligge nederst i hellingen 😉

Klem Anne Mette & Grethe

This entry was posted in Reise.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *