KRÆSJLANDET I LA PAZ

image
Etter en ekstremt hompende 12 timers busstur kom vi frem til La Paz på morgenkvisten. Hostellet var for oss rene luksus hotellet. Stort rom, varmt vann i dusjen, egen veranda og tilgang til varmt drikkevann 24/7, drømmetilværelse etter 3 døgn på ekspedisjon.

La Paz er den administrative hovedstaden i Bolivia og derfor verdens høyeste hovedstad som ligger 3600 moh. Byen har ca. 1,6 mill. innbyggere, verdens høyeste flyplass og ser ut som en byggeplass siden de færreste husen er ferdig bygd, noe de kanskje aldri blir heller!?

Selv om vi begynner å bli vant til å være i høyden så er det tungt. Ta seg en dusj og kle på seg er en treningsøkt i seg selv. Vi bodde i 3. etg. og der måtte vi ta en pause for å få igjen pusten så vi fikk låst opp døra.

Vi hadde bare en plan her og det var å sykle “dødsveien” Det er en 6,4 mil lang vei uten autovern hvor det går 1000 meter rett ned og med ca. 200 dødsfall i året (de færreste på sykkel) kl. 0700 stod vi spente og klare utenfor men ingen kom, vi begynner å bli vant til mañana mañana så 3 kopper kaffe senere fikk vi endelig turoperatøren til å sjekke ut hva som skjer. Og hva skjedde? Joda, det firmaet som arrangerte turen hadde ikke vært på kontoret, så de hadde ikke fått med seg at vi hadde bestilt tur, derav ingen tur. Skuffet, sure og litt lei oss gikk vi tilbake til sengs og ble der.

Resten av tiden i La Paz gikk til å bli kjent i nabolaget. Vi kjøpte varm alpakka strikk som leggvarmere og luer. Prøvde ut mat gatelangs og tittet på de fargerike damenes drakter. Bolivianske indianer kvinner går kledd i fargerike skjørt og sjal med en liten svart eller brun hatt på hodet. Her bæres alt på ryggen i et teppe/sjal, alt fra barn og matvarer, det største vi så var en tv. Vi var på heksemarked, her kan en kjøpe urter, krydder, tørkede frosker og mm. Det mest bisarre var Lamafoster, disse blir kjøpt som offer til gudinnen Pachamama. Offeret skal hindre arbeidsulykker, gi lønnsomhet og hell og lykke i fremtiden. Det er oftes de fattige som ofrer lamafoster, de rike i Bolivia forventes å ofre levende lamaer til Pachamama. Det sies at det er gravlagt et lamafoster under 99% av husene i Bolivia.

At det er hardt å leve her oppe i fjellene er det ingen tvil om. Det var lite latter og en måtte jobbe hardt for å lure frem et smil, men det var verdt det for smilene var store og hjertlige når en fikk det til.

Anne Mette & Grethe

image
image

This entry was posted in Reise.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *