BAGAN

Her finnes det en ting og det er Pagoder. Det er over 2200 Pagoder her. Fra massive til bitte små templer og stupas.

MORGEN MARKED: Det er så hyggelig å tusle rundt på disse markedene, se på hverdagssysler i et annet land og annen kultur. De sitter i med bena i kors midt i butikken sin med varene rundt seg.

LAKKFABRIKKEN: For noen eksepsjonelle kunstnere. Besøket i lakkfabrikken gjorde inntrykk. Skal ALDRI prute på noe som er håndlaget etter disse besøkene hvor vi har sett hvilken jobb som ligger bak. Alt er håndlaget og kun natur produkter blir brukt. Enda godt vi har dårlig med plass, for vi kunne ha kjøpt hele butikken.

SANDMALERI: Det er vist bare i Bagan de lager sandmalerier på denne måten. Starter med et stofflerret, pensler på lim, ruller sand over lerrete. Så blir sanden kjevlet med en flaske og det er klart for å tørke i sola. Denne prosessen gjentas minimum 5 ganger før det er klart for å males. Grethe fikk med seg et fantastisk maleri som er nesten 2 meter høyt av noen munker som er ute for å kollekte mat. En annen metode var å gjenta sand prosessen ca. 15 ganger og istedenfor å male med maling så skjæres motivet ut. Fantastisk vakre bilder.

IMG_3305

GIRAFF KVINNER: En av karengruppene, padaungfolket kalles ofte “langhalsede” karener eller “giraffkvinner” etter skikken med å forlenge kvinnenes halser med å stable opptil 22 kg med messingringer rundt halsen. De startet med å surre rundt messingringene i 9 års alderen, og er ferdig i slutten av tenårene. I dag er det færre og færre som setter på seg ringer. Vi møtte giraffkvinner flere steder i Myanmar, hvor de livnærte seg av å veve bl.a. vesker, mens de selv var attraksjoner.

ANANDA PAGODE: Her kommer beviset på at vi har vært i Bagan. Storflott Pagode med enorme Buddhaer. Om du ser nøye på bildene ser du at den ene Buddhaen er alvorlig i en vinkel og smilende i en annen.

Det ble mange pagoder, så her fikk du resten på løpende bånd.

Vi bodde på en nydelig resort, Bagan Thande Hotel. Ingen av oss er storfan av resorter. Det er fint men stort sett kjedelig og ligger som oftes for langt unna det som skjer. Selv om det regnet benyttet vi oss av fasiliteter som svømmebasseng og boblebad. Vi inntok en av lunsjene i bushen. Skal sies at vi var veldig skeptiske når vi fikk se kjøkkenet etter en tur på toalettet. Feil igjen, maten var nydelig og satt som et skudd i magen 🙂
Vi fant ut at en sykkeltur er en fin måte å bli kjent på, så vi leide oss sykler. Grethe fikk en ny flott blå/chrom farget, Anne Mette en sliten gammel en med kurven på 1930. Det er 5 veier i Bagan, så med kart og innebygd kompass som kjerringer flest skulle dette bli en lett sak. Sola skinte til en forandring, med glad fjeset på, dro vi avgårde. Satte kursen mot nærmeste by New Bagan. Skal sies at sykkelen til Grethe var litt tungtrødd, så når vi var kommet ca. halvveis lå det an til et skikkelig skybrudd, vi begge ble veldig glad når vi fant en bar med øl som tok dollar. Ølen var drukket opp, regnet hadde stilnet så vi slang oss på sykkelen igjen og trådde på. Det viste seg at sykkelen til Grethe var ikke bare tungtrødd, men den likte ikke regn så nå var den snurt og Grethe måtte trø i nedover bakker og stå å trø i oppoverbakker. Folk som bodde og jobbet langs veien ble blidere og blidere, vinket desto mer jo lenger vi syklet. Flere ganger var vi oppe med kartet for å forsikre oss om at vi var på rett vei, noe vi også var, vi hadde bare syklet oss et par timer ut av kartet. Pit stoppen vi hadde, var i byen vi skulle til. Lykken er at det var Grethe som hadde den jævlige sykkelen, for det hadde ikke blitt noe sykkeltur om det var Anne Mette. Ølen smakte desto bedre 4,5 time etterpå 😀 i riktig by.

Sånn ser vi ut mens vi venter på solnedgangen som aldri kom.

På gjensyn

This entry was posted in Reise.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *