MACHU PICCHU

image
Nå skal det skje! Kl 0300 ble vi vekket, ikke vi da selvfølgelig, vi var oppe en time før alle andre. Har da morgenrutiner vi liker å få unnagjort :D
Det er mange grupper som skal opp til Machu Picchu samtidig og det er om å gjøre å komme først opp til Sun Gate, få best plassering for å se Machu Picchu åpenbare seg i soloppgangen.

Den siste stien opp åpner de først kl 0600, så vi ble sittende i kulda, fulle av spenning å vente noen timer. Det var selvfølgelig en gruppe som hadde kommet seg til porten før oss, så når stien endelig åpnet ble det kappløp opp siste rest av Inka stien.
Når vi stod på Sun Gate, svette, uten pust, vonde knær, støle muskler og et skydekke tett som en brent Grandiosa så vi så verken soloppgangen eller Machu Picchu men vi følte at vi hadde vunnet og alt strevet var virkelig verdt det!

Derfra og ned til ruinene var en liten rusletur, og for hvert steg vi tok nedover forsvant skyene oppover. Det var virkelig et hellig øyeblikk når skyene forsvant og sola skinte over Machu Picchu!
Vi fikk en omvisning av byen med forklaring på hva som har vært i de forskjellige bygningene og byggestilene på de, alt etter hvor hellige de var. Så hadde vi noen timer for oss selv til å studere, ta bilder, meditere eller hva en måtte ønske.

Fra Machu Picchu tok vi buss ned til Aguas Caliente, en liten by nede ved elva. Fikk oss en lunch før vi tok toget tilbake til Ollantaytambo og buss derifra til Cusco.

Om du ikke har tatt denne turen, gjør det. Gå Inka Trailen.
Om vi kommer til å gjøre det igjen? Ja, gjerne det.
Hva vi skal gjøre annerledes?
Da skal vi gå motsatt årstid, for å oppleve naturen også under den tørre årstiden.
Vi skal være en del av den bakerste troppen, få med oss mer av naturen og se flere enn en type orkide.

Machu Picchu ”det gamle fjellet” også kjent som Inkaenes tapte by ble bygget rundt 1440. Byen ble forlatt da spanjolene erobret Peru og de oppdaget aldri denne byen. Den var selvsagt kjent for de lokale bøndene i området men ble først kjent for omverdenen i 1911 da den amerikanske historikeren Hiram Bingham ble ført dit av en liten lokal gutt. Dette var ikke en vanlig bebodd landsby men et feriested for de med høyest status i Inkasamfunnet. Man mener at det på det meste bodde ca. 750 mennesker der. Området består av over 200 bygg hvor det meste er bygget uten mørtel og hvor gigantiske steiner er tilpasset med millimeters presisjon.

Machu Picchu står på UNESCOs liste over verdensarven. UNESCO er bekymret for utviklingen og slitasjen på Machu Picchu. I 2011 besøkte over 1 million denne byen.
Nå slippes det daglig inn 500 vandrere på stien inkludert portere og guider. Til enhver tid befinner det seg da 2000 mennesker på vandring mot Machu Picchu via de gamle Inka stiene.
I februar er stien helt stengt for turister for å begrense slitasjen, derfor var vi ”The Last Inka Warriors” for 2014.
Tidligere ble det gjort større ødeleggelser av egoistiske turister som bla. tok med seg steiner hjem som suvenir. En rekke vakter med en kraftig fløyte passer i dag på at vi ikke tråkker på ruinene og mye er sperret av.
I februar 2010 opplevde Machu Picchu enorme nedbørsmengder og byen og stiene ble oversvømte som også medførte en rekke jordskred og ulykker. Denne oppryddingen pågikk fremdeles når vi var der.

Klem fra Last Inka Warriors 2014

PÅ VEI TIL MACHU PICCHU OVER SKYENE

image

Nest siste dag og vi våknet til strålende sol. Vi kunne skimte stien som snodde seg oppover fjellsiden. Det var bare å syke seg opp for nok en hard økt, ikke lett når stigningen startet 50 m utenfor leirplassen. Når premien er den mest fantastiske utsikten du kan tenke deg på 3998 moh og over skyene så glemmer man fort slitet.

Så bar det nedover like bratt som oppover. På veien hadde vi en frivillig klatring opp til nok en Inka ruin. Klatringen besto av 100 trappetrinn noe som ble rene barnematen etter de andre stigningene vi hadde hatt på vår vei. Turen fortsatte gjennom regnskoger og Inka tunneler og så kom regnet. Våte og kalde kom vi til slutt frem til lunchplassen 3700 moh. Porterne hadde som vanlig rukket å springe forbi oss. Teltet var på plass og varm drikke og nok en fantastisk lunch sto klar. På toppen av det hele hadde de en overraskelse til, vi fikk nemlig hjemmelaget kake til dessert.

Heldigvis hadde det stoppet å regne innen vi skulle fortsette ferden men utsikten over Urubamba dalen fikk vi da ikke med oss. Her var det bare skyer så langt øyet kunne se.
Vår tur var i regntiden så vi var forberedt på mye regn og gjørmete stier men slik ble det heldigvis ikke. Når skyene lå langt nedover fjellene kunne man heller iakta den fine floraen. Vi hadde hørt at det skulle finnes ca 200 forskjellige orkideer langs stien og vi fikk iallefall med oss 1.

Da vi kom til Phuyupatamarka ”byen over skyene” hadde solen kommet og vi kunne se det første glimtet mot Machu Picchu. Det er utrolig hva noen prioriterer å ha med i sin dagsekk men tro det eller ei en av de hadde bært med seg flere flasker øl. I tillegg delte han gladelig med alle oss andre og det smakte godt :) Her senket det seg en deilig ro mens vi stod over små skyer og så utover dalen og ned mot vår siste leirplass. Teltleiren hvor det krydde av edderkopper og andre ekle kryp og her skulle vi tilbringe vår siste natt sammen. De fleste orket ikke å dusje i iskaldt fjellvann men kaldt vann og ekle kryp skremte ikke oss. Gjennom små ukontrollert hyl fikk vi en forfriskende dusj før middag og sengetid.

Klem fra Grethe og Anne Mette

2 SPRETTROMPER PÅ VEI TIL MACHU PICCHU

image
Dag 2 viste seg å være den tøffeste dagen. Her gikk det en vei og det var oppover, opp til turens høyste punkt 4215 moh. Dette stedet heter Warmi Warñusqa som betyr Dead Woman’s Pass fordi det ligner på en liggende kvinne.

Litt mørbanket våknet vi til frokost. Her er det bare å fylle på med energi for å komme seg igjennom dagen.
Vi holdt oss ca. midt i gruppa. Det var deilig at alle kunne gå i sitt eget tempo. Elias lå i front med ungdommen som raste som okser oppover stien, vi hadde virkelig ikke kjangs til å henge på. Edson var bakerst med de som skulle ta bilde av alle orkideene og andre finurlige naturbilder.
Vi kom oss opp til toppen 2 1/2 time før skjemaet, veldig fornøyd med det. Kan kanskje ikke skryte på oss sprettromper, men at den løftet seg 4 etg. denne dagen er det ingen tvil om.

På toppen bygde vi vår egen lille varde med stener vi hadde tatt med oss fra dagen 1. Vi hadde et fint øyeblikk hvor vi reflekterte over hvor vi var, hva vi har utført og la igjen “gammel grums” i stenene våre der oppe.

Etter å ha blodslitetet oss oppover var det like bratt nedover igjen. Selvfølgelig er det letter å gå ned, men med slitne frisørknær og utslitte treningsknær foretrekker vi oppoverbakker.
På nattens leirplass hadde vi både lunsj og middag og siden vi hadde så god tid og det å gå seg en tur ikke var et alternativ fant vi ut at en dusj var på sin plass. Altså det vannet hadde fryst om det var en grad kaldere.
Natta ble også bedre når vi har lært at bagasjen skal ligge nederst i hellingen ;)

Klem Anne Mette & Grethe

LAST INKA WARRIORS

image

Last Inka Warriors ble gruppenavnet vårt da vi var den siste gruppa som gikk opp til Machu Picchu for sesongen.

Å våkne i så vakre omgivelser, vite at en skal på en tur som kommer til å havne på topp 10 lista over ‘høydare’ i livet gir en ekstra kribling i kroppen.
Etter frokost kjørte vi en times tid før vi sjekket inn til Inka stien, fikk til og med stempel i passet ;)

På første del av turen innover dalen lå det flere hus som ble bygget før restriksjonene over å “frede” stien. Det går 2 Inka stier til Machu Picchu, den kongelige som vi gikk og en som følger elva hvor toget nå går, som var transport linja hvor de bringte mat og div.

Dag 1 var en helt grei dag, kondisjonsmessig. For de av dere som ikke har gått i store høyder :D det er super hardt. En går stille og rolig mens pulsen og hjertet hamrer som om du er ute og løper.
Et lite trekk med bratt oppoverbakke som vistnok var en smakebit på hvordan dag 2 kom til å bli var den enste fysiske utfordringen. Vi fikk se et par Inka ruiner, spist blomsten på en kaktus (veldig god faktisk) og mye vakker natur.
Når vi kom frem til nattens campingplass ble det litt duskregn, våre fantastiske portere jobbet fort og hardt for å få opp telt og sette på grytene så “vi stakkarsene” skulle få noe varmt i kroppen.

image
Vi var en gruppe på totalt 38 stk, 16 turister, 2 guider og 20 portere.
På forhånd hadde vi hørt mange skrekk historier over hvor dårlig porterene blir behandlet og at de må bære over 30 kilo hver. Med Gap-adventure var det annerledes. Før middag hadde vi alle en samling hvor vi introduserte oss selv, Anne Mette introduserte seg som singel på jakt etter en mann for å sikre seg litt ekstra flørting oppover fjellsidene ;)
Porterne som jobber for G-adventure blir tatt veldig godt vare på. De bærer maks 20 kilo hver (som er mer en nok) og bagasjen deres blir kontrollveid hver dag. Alle hadde skikkelig utstyr som fjellsko, klær osv.
Guiden vår Elias gjorde en fantastisk jobb med bl.a. team bygging. Vi ble alle en stor vennegjeng på tur med gjensidig respekt!

Etter en veldig god middag hadde regnet stoppet og en fantastisk stjernehimmel åpnet seg. Trøtte og slitne var vi alle i seng i 9 tiden. Vi kan ikke skryte på oss å være fjell og telt vante så det ble en morsom natt hvor vi skled rundt i teltet som ikke var helt i vater og noen litt for morsomme do besøk.

Klem Anne Mette & Grethe

INKA ATTRAKSJONER I PERU

image

Inkariket som på deres eget språk Quechua blir kaldt Tawantisuyu, var et indiansk samfunn i Sør Amerika som strakte seg over landene Peru, Ecuador, Bolivia, Chile, Argentina og deler av Colombia. Det eksisterte frem til 1533 da Spanjolene inntok Peru og Inka hovedstaden Cusco.
Inkaene har ikke noe nedskrevet så deres historie og kultur er basert på muntlige fortellinger, spanjolenes oppfatning samt de massive Inka ruinene.

Nå var dagen kommet og vi skulle gå de gamle stiene frem til Machu Picchu. Den første kvelden var det et kort infomøte om hvordan løypen så ut og ikke minst hvor mye bagasje vi kunne ta med. Vi hadde max 6 kg til rådighet som porterne skulle bære. Når sovepose og liggeunderlag skulle regnes med hadde vi kun 2 ½ kg til fri disposisjon. Utrolig hvor fort man fyller opp 2 ½ kg når man skal ha med både toalettsaker og ekstra varmt tøy for 4 dager. I tillegg hadde vi en egen dagsekk som vi selv skulle bære, her kunne vi nok ha droppet halvparten av innholdet :)

Første dag ble en behagelig afære da vi ble kjørt fra sted til sted. Vi startet på høyden over Cusco før turen gikk vider til landsbyen Ccaccaccollo (Planeterra prosjekt)*. Vi kunne ikke fått en bedre guide enn Elisa, stolt og entusiastisk delte han all sin kunnskap om Inkaenes historie og kultur. I Ccaccaccollo fikk vi innføring i hvordan de farget garn av urter fra nærområdet, vevemetoder og mønster. Damene i landsbyen hadde noen helt fantastiske drakter og på hatten kunne du se om de var gift eller ugift. Når bremmen på hatten peker nedover er du gift. Et strikketøy i hånden var alltid på plass. Ulla var fra alpakka og baby lama og vi fikk et lite tips om at kjøper du strikketøy gatelangs så er det ikke sikkert det er baby lama men heller “mabye lama” Det er ikke få sokker og luer vi har sendt hjem, det blir godt til neste vinter.

Videre gikk ferden til landsbyen Pisac og ruinene på en høyde med utsikt over Sacred Valley hvor verdens største, mest fargerike og beste maiskolber blir dyrket.
Når man står der oppe kan man ikke bli annet enn imponert over de massive terrassene som ble brukt til dyrking av mat og de enorme byggverkene. Oppover fjellsiden kunne vi se mange små grotter, dette var Inkaenes gravplass. De begravde sine slektninger i huler i fjellveggen sammen med personlige eiendeler deriblant gull. Dette fant selvfølgelig spanjolene ut så derfor er de alle sammen i dag plyndret og ødelagt.

Vår første dag endte i den koselige landsbyen Ollantaytambo. Over gamle Inkaruiner har spanjolene bygd sine egen hus, men det var her spanjolene led store tap den første gangen de prøvde å erobre landsbyen. Her får vi virkelig innblikk i Inkaens fantastiske byggeteknikk. Her er det “kjøleskap” bygd oppover fjellsiden, egne dusjer og bad, finurlige vannkanaler samt massive terrasser og byggverk. Dette har vært en urban kongelig landsby og den siste Inkabyen som til slutt ble erobret av spanjolene. Spansk påvirkning gjorde det lett å se hvor det bodde single menn i denne byen. 2 okser på taket betyr at her bor det et ektepar.
I denne lille landsbyen hadde vi vår første overnatting sammen med resten av vårt herlige reisefølge.

Klem fra Grethe og Anne Mette

*Planeterra prosjekter.
G-adventure støtter ulike prosjekter i alle land hvor de har guidet turer. Prosjektet de støtter i Peru er landsbyen Ccaccaccollo. Her jobber alle mennene som portere på Inka turene og kvinnene har fått hjelp til å starte et veve cooperativ.

INKAHOVEDSTADEN CUSCO

image

Det var ikke mye vi hadde planlagt før vi reiset fra Norge men et stort mål sto på listen, Machu Picchu.

Nå var vi kommet til startstreken for dette eventyret nemlig byen Cusco i Peru. En koselig landsby ca 3300 moh som er på UNESCO sin verdensarvliste. Byen var Inka hovedstaden og det religiøse sentrum fra ca 1300 – 1532 til spanjolene tok over i 1533. Dette preger bebyggelsen i byen hvor hus i spansk kolonistil står på gamle inkaruiner. Mye ble ødelagt og brukt til å bygge gigantiske katedraler og noen av de finner du på den åpne plassen Plaza de Armas som er byens kjerne. I byen og områdene rundt finner du ruiner fra tiden før og under Inka perioden. Før inkaene overtok Cusco var det Killke kulturen som dominert området fra ca.900-1200 tallet. I denne perioden ble det også bygget massive konstruksjoner som f.eks tempel, veier og vanningssystem disse kan du finne i området Saksaywaman (utales nesten som sexy woman). På en høyde med utsikt over hele byen står Cristo Blanko, den er veldig lik Kristusstatuen i Rio men på langt nær så stor.
Bybildet ellers preges av indianerkvinner i fargerike klær og turister med nyinnkjøpt alpakka genser og lue. Over 2 millioner turister besøker denne byen hvert år hvor de fleste har samme mål som oss.
To nye drikker ble testet ut i Cusco, Inca kola og Coca tea. Inca kola smaker bedre enn den ser ut med sin ubestemmelige gule farge. Coca bladene tygges eller drikkes som tea i store mengder både i Bolivia og Peru. Den hjelper mot høydesyke, mavetrøbbel, fyllesyke og en rekke andre plager. Den gir ingen rus bortsett fra litt ekstra energi og bladene får du på alle hoteller og kafeer eller du kan kjøpe de for en billig penge i butikken på hjørnet.
Våre vente dager i Cusco ble brukt til å tusle gatelangs i de smale smugene, gå på Inka museet å samle krefter til Inka trailen.

Klem fra Anne Mette og Grethe

KRÆSJLANDET I LA PAZ

image
Etter en ekstremt hompende 12 timers busstur kom vi frem til La Paz på morgenkvisten. Hostellet var for oss rene luksus hotellet. Stort rom, varmt vann i dusjen, egen veranda og tilgang til varmt drikkevann 24/7, drømmetilværelse etter 3 døgn på ekspedisjon.

La Paz er den administrative hovedstaden i Bolivia og derfor verdens høyeste hovedstad som ligger 3600 moh. Byen har ca. 1,6 mill. innbyggere, verdens høyeste flyplass og ser ut som en byggeplass siden de færreste husen er ferdig bygd, noe de kanskje aldri blir heller!?

Selv om vi begynner å bli vant til å være i høyden så er det tungt. Ta seg en dusj og kle på seg er en treningsøkt i seg selv. Vi bodde i 3. etg. og der måtte vi ta en pause for å få igjen pusten så vi fikk låst opp døra.

Vi hadde bare en plan her og det var å sykle “dødsveien” Det er en 6,4 mil lang vei uten autovern hvor det går 1000 meter rett ned og med ca. 200 dødsfall i året (de færreste på sykkel) kl. 0700 stod vi spente og klare utenfor men ingen kom, vi begynner å bli vant til mañana mañana så 3 kopper kaffe senere fikk vi endelig turoperatøren til å sjekke ut hva som skjer. Og hva skjedde? Joda, det firmaet som arrangerte turen hadde ikke vært på kontoret, så de hadde ikke fått med seg at vi hadde bestilt tur, derav ingen tur. Skuffet, sure og litt lei oss gikk vi tilbake til sengs og ble der.

Resten av tiden i La Paz gikk til å bli kjent i nabolaget. Vi kjøpte varm alpakka strikk som leggvarmere og luer. Prøvde ut mat gatelangs og tittet på de fargerike damenes drakter. Bolivianske indianer kvinner går kledd i fargerike skjørt og sjal med en liten svart eller brun hatt på hodet. Her bæres alt på ryggen i et teppe/sjal, alt fra barn og matvarer, det største vi så var en tv. Vi var på heksemarked, her kan en kjøpe urter, krydder, tørkede frosker og mm. Det mest bisarre var Lamafoster, disse blir kjøpt som offer til gudinnen Pachamama. Offeret skal hindre arbeidsulykker, gi lønnsomhet og hell og lykke i fremtiden. Det er oftes de fattige som ofrer lamafoster, de rike i Bolivia forventes å ofre levende lamaer til Pachamama. Det sies at det er gravlagt et lamafoster under 99% av husene i Bolivia.

At det er hardt å leve her oppe i fjellene er det ingen tvil om. Det var lite latter og en måtte jobbe hardt for å lure frem et smil, men det var verdt det for smilene var store og hjertlige når en fikk det til.

Anne Mette & Grethe

image
image